|
Nakkeskader kan påvises ved hjelp av
fMRI
7.2.2007 - Det er presserende nødvendig å
diagnostisere lesjoner og dysfunksjoner i de øvre segmentene i
cervicalen, skriver svensk forsker. Han mener nakkeskader kan
påvises ved hjelp av funksjonelle MR-bilder.
Bengt H. Johansson skriver i en case-report at mange
nakkesleng-pasienter ikke blir riktig diagnostisert fordi
tradisjonell røntgenundersøkelse ikke avslører objektive funn.
Dermed blir symptomene avskrevet som «psykosomatiske». – Denne
case-rapporten viser at alvorlige skader kan eksistere i øvre del av
cervicalen uten at de blir diagnostisert i det svenske medisinske
systemet. Uten riktig diagnose kan pasientene bli påført inadekvat
eller uriktig behandling, noe som ser ut til å være ganske vanlig,
skriver den anerkjente svenske nakkelegen.
Volle og medarbeidere beskrev i 1996 en MRI-metode, såkalt
functional magnetic resonance imaging (fMRI), for å undersøke skade
og funksjon i øvre del av cervicalen og overgangen til kraniet, ofte
benevnt craniocervical joint (CCJ)-komplekset. Året etter publiserte
de en studie som viste sterk sammenheng mellom skader i
CCJ-komplekset og symtomer som hodepine,
konsentrasjonsforstyrrelser, vertigo, svimmelhet, synsproblemer,
tinnitus og balanseproblemer. Metoden har blitt utviklet og
publisert i en egen tysk tekstbok for nevrokirurger (2004).
Johanssons caserapport omhandler tre pasienter med nakkeslengskader
som ble avstivet ved hjelp av kirurgi. Tradisjonell røntgen viste
ingen objektive funn. Før operasjonen ble alle undersøkt med fMRI og
skader i CCJ-komplekset påvist. Underveis i operasjonene ble
fMRI-funnene bekreftet.
Allerede på slutten av 80-tallet beskrev Dvorak og medarbeidere om
skader i CCJ-komplekset. De hevdet at alareligamentene stabiliserte
området, og at skader i disse ligamentene kunne føre til betydelig
hypermobilitet i segmentet. I 1992 beskrev Radanov og medarbeidere
to syndrom-grupper etter nakkeslengskade. Den ene gruppen
nakkeskader kan kategoriseres som «cervicoencephalic syndrom».
Pasienter i denne gruppen har hodepine, balanseproblemer,
tilpasningsforstyrrelser, dårlig konsentrasjon, lyssensitivitet og
fatigue (kronisk trøtthet). Den andre gruppen kategoriseres som «lower
cervical syndrome». Symptomene her er nakkesmerter og
cervicobrachiale smerter. Kombinasjon av disse to syndomene er også
mulig, ifølge Radano og medarbeidere.
Johansson kommenterer også undersøkelsesmetoden til den norske
radiologen Jostein Kråkenes. – Hans metode fokuserer også på
lesjoner på ligamenter, men den undersøker ikke
funksjonsforstyrrelser. Den er dermed begrenset i forhold til fMRI,
skriver han. Det fremkommer ikke av artikkelen om Johansson er kjent
med manuellterapeut Berte Rune Kaales undersøkelsesmetode som ofte
brukes sammen med Kråkenes’ undersøkelser.
Ifølge Johansson er fMRI ikke indikert for alle nakkesleng-pasienter.
Men symptomer som hodepine, vansker med å lese, nummenhet i tungen
og utvikling av nevrologiske trekk i øvre og nedre lemmer er
konsistent med skade og instabilitet i C1/C2-segmentet og kan bli
påvist ved hjelp av fMRI.
Kilde:
Johansson B H.:
Whiplash injuries can be vixible by functional magnetic resonance
imaging. Pain Research Manage Vol 11 No 3 Autumn 2006
|
