Muskel Skjelett Tiåret 2000-2010

Omfattende forskingsarbeid på nakkesmerter

17.03.2008 - «Task Force on Neck Pain and its Associated Disorders» er det mest omfattende forskingsarbeidet som noen gang er gjort på nakkelidelser. I januar ble rapporten publisert, og i februar la kommisjonsmedlem Pierre Côté (bildet) fram resultater på et seminar i Oslo.

Av journalist Sidsel Skotland
 

The Bone and Joint Decade (Muskel & Skjelettiåret) 2000 – 2010 har som et av sine viktigste mål å samle og formidle kunnskap om muskel- og skjelettlidelser. 15 februar ble det største internasjonale arbeidet som noen sinne er gjort på dette området lagt fram: «Task Force on Neck Pain and its Associated Disorders». Den omfattende rapporten er publisert i Spine Journal – og innholder nærmest alt som er å vite om nakkesmerter. Hensikten med arbeidet var å skaffe til veie evidensbasert veiledning for helsetjenesten om hvordan en best skal vurdere og behandle disse pasientene.

Omfattende gjennomgang
Task Force-kommisjonen som er ei internasjonalt, bredt sammensatt forskergruppe med 14 medlemmer, har gått igjennom all relevant forsking på området nakkesmerter og lidelser relatert til dette, og omfatter blant annet epidemiologi, diagnose, prognose, kost/effektivitet og risiko ved behandling.  Rapporten er resultatet av seks års arbeid og forskerne tok utgangspunkt i 31.878 studier for så å ende opp med 1.203 som tilfredsstilte inkluderingskriteriene.
På de områder hvor forskergruppa identifiserte mangler ved kunnskapsgrunnlaget, har den enten utført egne originalstudier eller kommet med anbefalinger for framtidig forskingsinnsats på området.   
På et seminar i regi av norske MST og Norsk Kiropraktorforening 27. februar, la Pierre Côté, professor ved Fakultet for Folkehelsevitenskap ved Universitet i Toronto i Canada, fram noen av resultatene fra arbeidet.

- Nakkekrage burde fordømmes!
- Immobilisering av nakken i krage burde fordømmes, sier Côté. Han forteller at forskingsgruppa slår fast at verken nakkekrage, kortisoninjeksjoner eller ergonomisk utstyr har noen dokumentert positiv effekt ved nakkelidelser. Nakkekrage kan tvert imot gjøre vondt verre.
Det som er dokumentert at hjelper, der nakkesmertene ikke er forårsaka av alvorlig patologi, er terapeutiske tiltak som gjenoppretter funksjon og bringer pasienten tilbake i vanlig aktivitet. Rapporten finner dokumentasjon for at undervisningsvideoer, øvelser under veiledning og mobilisering/manipulasjon, fortrinnsvis i kombinasjon med øvelser, har effekt. Ingen av disse tiltakene peker seg ut som mer effektive enn andre. Rapporten nevner også at akupunktur, laser på lav effekt, samt smertestillende medikamenter kan være nytting. Det finnes også noe indikasjon på at elektromagnetisk behandling kan gi positiv effekt.
Men for mye behandling for tidlig kan føre til at sykehistoria vil vare lenger. Ved å gi plagene for stort fokus kan en sementere noe som i utgangspunktet ikke var en så alvorlig lidelse, understreker Côté.

Firedelt diagnostisering
Årlig opplever 14 prosent av alle arbeidere i de landa som er inkludert i rapporten, nakkelidelser av en slik karakter at det begrenser aktiviteten deres. Mellom 30 og 50 prosent opplever hvert år nakkesmerter i en eller annen grad.  Denne type lidelse har vært sterkt økende de siste 50 åra. Forskerne har valgt å dele lidelsene inn i fire grader, se artikkel i Spine.
Grad 1: Pasienter med nakkesmerter uten alvorlig patologi, og hvor smertene i liten grad påvirker den daglige aktiviteten. Grad 2: Nakkesmerter uten tegn til alvorlig patologi, men som reduserer den daglige aktiviteten. Grad 3: Nakkesmerter med tegn på nervekompresjon. Grad 4: Nakkesmerter med tegn på alvorlig patologi. Anbefalingene om tilrettelegging og behandling som er nevnt ovenfor er gitt med utgangspunkt i grad 1 og 2.
Ved grad 3 (nerverrotsaffeksjon) anbefales kortisoninjeksjoner eller kirurgi, og ved grad 4 går ikke forskerne inn verken med anbefalinger eller advarsler. Disse pasientene må behandles i tråd med den konkrete diagnosen. Grad 3 og 4 forekommer sjelden.
Ved nakkelidelser av grad 1 og 2 understreker forskerne at det også er gunstig å få tilrettelagt arbeidssituasjonen. Både fysiske og psykososiale betingelser er av betydning. Langvarige nakkelidelser kan sjelden tilskrives en enkelt risikofaktor og oppstår sjelden plutselig. Lidelsen er en prosess hvor ofte fysiologiske, psykologiske og psykososiale betingelser virker sammen, og kan dermed ofte også løses best ved at alle disse forholdene tas med i betraktning.

Komplekse årsaksfaktorer
Enkelte yrkesgruppe er mer utsatt enn andre, og særlig er de som sitter på kontor og sykepleiere utsatt.
Av de fysiologiske faktorene er det stillesittende arbeid og repeterende arbeidsoppgaver som gir høyest risiko for nakkesmerter. Også tungt arbeid, dårlig tastatur og datamusposisjon er faktorer av negativ betydning.
Av de psykososiale faktorene er det høyt stressnivå på jobb samt liten grad av sosial støtte som viser sterkest sammenheng med nakkesmerter. Usikker jobbsituasjon har også betydning i negativ retning samt lav tilfredshet på jobb, sjøl om denne faktoren ikke slår så kraftig ut som de andre. Samtidig vil ens egen evne til å håndtere disse problemene i neste omgang moderere risikoen disse forholdene gir for nakkesmerter.
Videre viser studien at kvinner oftere er utsatt for nakkelidelser enn menn, at den generelle fysiske kapasiteten har betydning og at depressiv lidelse ikke sjelden har en sammenheng med nakkesmerter. Også røyking ser ut til å ha en viss sammenheng.
Task Force on Neck Pain er finansiert av ulike forsikringsselskap og industrier, sammen med statlige midler, og midler fra fond og fagsammenslutninger.