|
Omfattende forskingsarbeid på
nakkesmerter
17.03.2008 -
«Task Force on Neck Pain and its Associated Disorders» er det mest
omfattende forskingsarbeidet som noen gang er gjort på nakkelidelser. I
januar ble rapporten publisert, og i februar la kommisjonsmedlem Pierre
Côté (bildet) fram resultater på et seminar i Oslo.
Av journalist Sidsel Skotland
The Bone and Joint Decade (Muskel & Skjelettiåret) 2000 – 2010 har som
et av sine viktigste mål å samle og formidle kunnskap om muskel- og
skjelettlidelser. 15 februar ble det største internasjonale arbeidet som
noen sinne er gjort på dette området lagt fram: «Task Force on Neck Pain
and its Associated Disorders».
Den omfattende rapporten er publisert i Spine Journal – og innholder
nærmest alt som er å vite om nakkesmerter. Hensikten med arbeidet var å
skaffe til veie evidensbasert veiledning for helsetjenesten om hvordan
en best skal vurdere og behandle disse pasientene.
Omfattende gjennomgang
Task Force-kommisjonen som er ei internasjonalt, bredt sammensatt
forskergruppe med 14 medlemmer, har gått igjennom all relevant forsking
på området nakkesmerter og lidelser relatert til dette, og omfatter
blant annet epidemiologi, diagnose, prognose, kost/effektivitet og
risiko ved behandling. Rapporten er resultatet av seks års arbeid og
forskerne tok utgangspunkt i 31.878 studier for så å ende opp med 1.203
som tilfredsstilte inkluderingskriteriene.
På de områder hvor forskergruppa identifiserte mangler ved
kunnskapsgrunnlaget, har den enten utført egne originalstudier eller
kommet med anbefalinger for framtidig forskingsinnsats på området.
På et seminar i regi av norske MST og Norsk Kiropraktorforening 27.
februar, la Pierre Côté, professor ved Fakultet for Folkehelsevitenskap
ved Universitet i Toronto i Canada, fram noen av resultatene fra
arbeidet.
- Nakkekrage burde
fordømmes!
- Immobilisering av nakken i krage burde fordømmes, sier Côté. Han
forteller at forskingsgruppa slår fast at verken nakkekrage,
kortisoninjeksjoner eller ergonomisk utstyr har noen dokumentert positiv effekt ved nakkelidelser. Nakkekrage kan tvert imot gjøre vondt
verre.
Det som er dokumentert at hjelper, der nakkesmertene ikke er forårsaka
av alvorlig patologi, er terapeutiske tiltak som gjenoppretter funksjon
og bringer pasienten tilbake i vanlig aktivitet. Rapporten finner
dokumentasjon for at undervisningsvideoer, øvelser under veiledning og
mobilisering/manipulasjon, fortrinnsvis i kombinasjon med øvelser, har
effekt. Ingen av disse tiltakene peker seg ut som mer effektive enn
andre. Rapporten nevner også at akupunktur, laser på lav effekt, samt
smertestillende medikamenter kan være nytting. Det finnes også noe
indikasjon på at elektromagnetisk behandling kan gi positiv effekt.
Men for mye behandling for tidlig kan føre til at sykehistoria vil vare
lenger. Ved å gi plagene for stort fokus kan en sementere noe som i
utgangspunktet ikke var en så alvorlig lidelse, understreker Côté.
Firedelt diagnostisering
Årlig opplever 14 prosent av alle arbeidere i de landa som er
inkludert i rapporten, nakkelidelser av en slik karakter at det
begrenser aktiviteten deres. Mellom 30 og 50 prosent opplever hvert år
nakkesmerter i en eller annen grad. Denne type lidelse har vært sterkt
økende de siste 50 åra. Forskerne har valgt å dele lidelsene inn i fire
grader, se
artikkel i Spine.
Grad 1: Pasienter med nakkesmerter uten alvorlig patologi, og hvor
smertene i liten grad påvirker den daglige aktiviteten. Grad 2:
Nakkesmerter uten tegn til alvorlig patologi, men som reduserer den
daglige aktiviteten. Grad 3: Nakkesmerter med tegn på nervekompresjon.
Grad 4: Nakkesmerter med tegn på alvorlig patologi. Anbefalingene om
tilrettelegging og behandling som er nevnt ovenfor er gitt med
utgangspunkt i grad 1 og 2.
Ved grad 3 (nerverrotsaffeksjon) anbefales kortisoninjeksjoner eller
kirurgi, og ved grad 4 går ikke forskerne inn verken med anbefalinger
eller advarsler. Disse pasientene må behandles i tråd med den konkrete
diagnosen. Grad 3 og 4 forekommer sjelden.
Ved nakkelidelser av grad 1 og 2 understreker forskerne at det også er
gunstig å få tilrettelagt arbeidssituasjonen. Både fysiske og
psykososiale betingelser er av betydning. Langvarige nakkelidelser kan
sjelden tilskrives en enkelt risikofaktor og oppstår sjelden plutselig.
Lidelsen er en prosess hvor ofte fysiologiske, psykologiske og
psykososiale betingelser virker sammen, og kan dermed ofte også løses
best ved at alle disse forholdene tas med i betraktning.
Komplekse årsaksfaktorer
Enkelte yrkesgruppe er mer utsatt enn andre, og særlig er de som
sitter på kontor og sykepleiere utsatt.
Av de fysiologiske faktorene er det stillesittende arbeid og repeterende
arbeidsoppgaver som gir høyest risiko for nakkesmerter. Også tungt
arbeid, dårlig tastatur og datamusposisjon er faktorer av negativ
betydning.
Av de psykososiale faktorene er det høyt stressnivå på jobb samt liten
grad av sosial støtte som viser sterkest sammenheng med nakkesmerter.
Usikker jobbsituasjon har også betydning i negativ retning samt lav
tilfredshet på jobb, sjøl om denne faktoren ikke slår så kraftig ut som
de andre. Samtidig vil ens egen evne til å håndtere disse problemene i
neste omgang moderere risikoen disse forholdene gir for nakkesmerter.
Videre viser studien at kvinner oftere er utsatt for nakkelidelser enn
menn, at den generelle fysiske kapasiteten har betydning og at depressiv
lidelse ikke sjelden har en sammenheng med nakkesmerter. Også røyking
ser ut til å ha en viss sammenheng.
Task Force on Neck Pain er finansiert av ulike forsikringsselskap og
industrier, sammen med statlige midler, og midler fra fond og
fagsammenslutninger.
|